FORELDRENES ROLLE

Vi vil her vi gi en kort oversikt over de områdene der det oftes oppleves uenighet i forhold til foreldres rolle. Under "Foreldrevettregler" vil du finne igjen det som omtales her, men i tillegg vil du finne flere andre tips og holdepunkter for foreldres fremtoning i forbindelse med treninger og kamper. 


Det er viktig at foreldre er til stede på trening og kamp fordi dette oppleves positivt for barnet. Foreldre som ikke er trener for laget må imidlertid finne sin rolle som støttespiller. Treneren som har valgt å ta ansvaret for laget, må få trene spillerne på den måten han/hun ønsker innenfor de rammene og retningslinjene som klubben har lagt. Foreldre må ikke blande seg inn i denne jobben. I noen tilfeller kan man oppleve like mange ulike meninger som det er foreldre. Det er positivt med ulike meninger, men det er ikke nødvendig å stadig prøve å påvirke treneren til å gjøre som du selv vil. Treneren har tross alt fått et ansvar og må få lov til å gjøre denne jobben etter beste evne. Ingen er perfekt.

Trenere kan oppleve å få kritikk fra foreldre for det meste, for eksempel at en spiller som ikke er god nok får spille, at den beste spilleren får spille for lite eller at laget taper for mye. Et annet vanlig problem, som kan være frustrerende for trener så vel som spillerne, er foreldre som instruerer eget barn eller andre spillere til å gjøre noe annet enn det treneren har sagt. Spillere, i barnefotballen spesielt, gjør ofte det de hører sist og slike instruksjoner undergraver trenerens rolle, samtidig som det forvirrer spillerne.

Foreldre har også et holdningsansvar overfor spillerne, og spesielt eget barn. Dersom en far eller mor roper negative kommentarer til medspillere, motspillere eller dommer, så kan spillerne oppfatte at slik oppførsel er akseptabelt. Selv om foreldre både før og etter kamp sier at man ikke skal kjefte på spillere eller dommer, så vil det faktum at foreldrene selv gjør det være mer overbevisende enn tomme ord. Foreldre bør, i likhet med treneren, fokusere på å gi positive tilbakemeldinger og oppmuntre spillerne under trening og kamp.

Treneren bør fokusere på de sterke sidene til den enkelte spiller. Dette må også foreldre støtte opp under ved å gi ros når spilleren gjør noe bra eller oppmuntre spilleren til å prøve på nytt hvis noe ikke går som ønsket. Det er alltid viktig å huske at spillerne i de fleste tilfeller selv vet at de har gjort noe dårlig eller gjort en feil. De har ikke behov for at sidelinjen minner dem på det. Spillerne bør bli oppmuntret i motgang, så vel som i medgang. Dette gjelder overfor eget, så vel som andre barn.

Til slutt nevnes forholdet mellom foreldre og resultat. Foreldre må klare å ha fokus på annet enn resultatet, selv om det ofte kan være vanskelig. Gode prestasjoner eller fremgang må bygges opp både når resultatene går for og i mot. På lengre sikt er det spillernes mestring av aktiviteten som blir viktig. Seire gir en kortsiktig selvtillit, dvs. fra kamp til kamp, mens opplevd mestring vil øke trivselen og gi økt selvtillit over tid.